hits



Mye men lite

Når folk spør om jeg har planer de neste dagene så har jeg vond vane med å si at jeg har mye å gjøre. Men på samme tid så er det veldig sant også, for timeplanen min er stappa full. den siste uka har jeg visst nok stressa meg selv til x-antall sykehus besøk, som egt bare viste jeg seg å være stress til syvende og sist. 

Skal jeg si det sånn da, dagen min starter 07:00, da er det joggetur.

Så er det frokost rundt 09:30 hvis jeg rekker,

09:48 tar jeg bussen til byen og setter meg biblioteket for å lete etter jobb/leilighet osv. Der sitter jeg som regel til 14:00 ish. Som regel lengre. 

15:10 kommer jeg hjem, da er det vasking av leiligheten og dør på soffa'n rundt 17:00 

Sånn 23:00 ellerno så innser jeg at jeg har glemt å spise. 

De siste to ukene eller noe, så har jeg vært syk da, så da har jeg bare dødd på soffa'n til min store fortvilelse. Egentlig litt godt for å være helt ærlig, har ikke vært en eneste sjel som har mast på meg om noe som helst, de har bare latt meg være litt i fred. 

(og jeg har lagd en amazing familie på Sims4 ) 

Poenget mitt er at jeg er en alt for stressa person til å bare være 21 år egentlig, når jeg ser meg selv i speilet om morran så ser jeg ut som en utslitt 60år gammel dame som er klar for å sjekke inn på et gamlehjem. 

Så kjære foreldre, ungdommer, voksne og unge voksne. Ikke bli meg.

ska det være så vanskelig?

De siste dagene, ukene eller årene eller hva søren det har vært så har jeg slitt sikkelig med å bare være meg. Høres jo helt idiotisk ut spør du meg egentlig, for jeg vet jo hvem jeg er. Men det for hver gang jeg går ut døra så er det et eller annet som bare får meg til å stille spørsmål om det jeg gjør er bra nok for meg selv. For helt ærlig, så er det tydeligvis ikke bra nok for andre

De siste ukene så har jeg rett og slett vært desperat etter å få hjelp, jeg føler jeg har spurt etter hjelp fra alle nå. For ehhh, jeg greier ikke å gå igjennom en eneste dag uten å føle meg fullstendig verdiløs rett og slett. Men når hver eneste person jeg spør om hjelp bare sier jeg "skal takle det på egen hånd". Så ikke forvent så fryktelig mye av meg assa!

Men EYYY folkens, faktisk kasta bort enormt store mengder cash på en orginal nike joggedress. Hadde antageligvis fått en helt lik en til en mye bedre pris på h&m, men jeg slo på stor tromma å lekte kul og må sultestreike i omtrent 15 dager men pshh. Det er offesielt et nytt lavmål for meg, mildt sagt. 

Jeg skriver

Når jeg skriver så får jeg ut det jeg føler, ikke som en dagbok. Mer som en "freezone" hvor jeg kan dele mine personlige opplevelser med psykiske problemer i hverdagen med andre. Har fått en del kommentarer om at jeg bare skriver om negative ting osv, og ja det gjør jeg. Men det sa jeg veldig tidlig at det kom jeg til å gjøre. Jeg er ikke noe rosablogger, jeg er heller ikke villig til å filtrere livet mitt som positivt når det er det stikk motsatte. 

De siste ukene har vært veldig vanskelige for meg, det ene jeg greide å gjøre for meg selv som var positivt var egentlig å begynne hos psykologen igjen. Er veldig glad for at jeg gjorde det også, samtid så er det veldig skummelt for jeg vet at jeg er mer plaget nå enn jeg var før. Helt siden jeg slutta på skolen så har det jo vært et eller annet som har vært i veien om jeg kan si det. Jeg føler jo rett å slett at det er noe galt med meg. 

Jeg føler jo at alt jeg gjorde for alle vennene mine på skola hadde en positiv effekt til slutt, jeg håpte jo at de skulle huske meg for det når de var ferdig. Jeg hadde jo alltid den tanken i bakhodet at jeg muligens kunne få litt hjelp tilbake om jeg trengte det, spesielt nå. Nå som jeg faktisk trenger det. For å ringe en venn å spørre om å prate når man har det vanskelig er noe jeg hadde satt utrolig stor pris på. Men på samme tid vet jeg at mine problemer er nok for mye å legge på en annen person, av egen erfaring. 

21.08.2018

Det ble visst litt som jeg ante jeg, rett fra FHS og inn i gamle vaner. Men på samme tid så har jeg bedt om hjelp fra alle kanter nå at jeg føler at det er bedre å bare late som det går bra nå egentlig. Vet det høres helt latterlig ut assa, men når man ikke får hjelp eller får gjort noe med det selv så sitter man der og ja, man får ikke gjort noe som helst faktisk. 

Åjaaa, jeg vet jeg er fryktelig til "klagefant", men jeg det er er litt min freezone så ja jeg klager litt her. HEH

Jeg vet om veldig mange i vennegjengen min som sliter med akkurat det samme som jeg gjør, men det skal ikke prates om. Av en merkelig grunn så er angst feks flaut. Hvorfor det?

Hvorfor skal jeg skamme meg?

 

Timeplanen er full

Nå har a storesøster gifta seg, det var en veldig fin dag. Det var også en veldig befriende dag, om jeg kan si det sånn. Vet ikke jeg. Men det var veldig godt å dra på et formelt "kristent" ish selskap som var positivt. Altsa ikke en begravelse da, for å si det rett fram. Det var utrolig koselig å se alle så lykkelige og samtidig være med på å åpne en ny dør i livet til søstera mi. 

To dager etter bryllupet til søstera mi så flytta romkameraten min inn, han skal jo bare bo her til han finner en hybel i Hamar. Det er en kompis fra folkehøyskolen så det er jo bare koselig. Han skal studere på høyskolen i Hamar så jeg håper jo at vi kan ha litt kontakt selvom han flytter ut herifra også. 

Skal innrømme at alt er litt stress akkurat nå, for jeg trenger litt tid for meg selv i ny og ne bare for å slappe av. Men ja, det har jo ikke jeg tenkt på nå akkurat. 

 

"smil" det bort

De siste ukene sånn generelt har vært sikkelig dritt, rett og slett. Jeg vet at det er bryllup snart og jeg vet at roomie'n min flytter inn snart, men kjærevakrevene jeg er et nervevrak uten like. jeg vet ikke om det er meg som person som er redd for å bli avvist eller om det er noe annet, men jeg tør ikke bli komfortabel med noen personer i det hele tatt akkurat nå. Jeg liker det ikke, jeg gjør det litt ubevisst trur jeg. Jeg vet ikke jeg.

Angst og depresjon er ille på sommeren, man blir ensom. 

Men for min del så er det som er verst, det er at ingen tror på deg. At folk tror du "overdriver". Det er vondt.

Jeg er fryktelig fæl til å bare smile bort absolutt alt, jeg er så og si glad hele tia på utsiden. Men det er veldig ikke tilfella på innsiden. Men jeg vet det er tilfella med veldig mange andre på min alder der ute også, skulle ønske flere bare kunne vært lei seg tvers igjennom avogtil og det helt uten å bli dømt.

 

Bleh

I dag har det kommet x-antall banneord ut av munnen min fra det sekundet jeg sto opp. For det her har virkelig ikke vært min dag, alt har bare gått ja...rett til helvete. Paranoia'n min har gått i hundreOGhelvete i hele dag, jeg har bare sånne dager avogtil. Det er ikke som dager med angst osv, for da føler jeg at jeg kan "gjemme meg hjemme". Paranoia bare er der, hele tia. Hvor som helst. Jeg kan være redd for dyna mi når jeg legger meg om kvelden f.eks.

Selvom det var sikkelig ille i dag så dro jeg på trening i dag, glemte treningstøy så jeg trente i det jeg hadde. Dro fort hjem og dusja, deretter så dro jeg til Hamar før formen ble sikkelig dårlig. For jeg har alltid et lite mål hver dag å være blant folk eller/og sosial i en halvtime. Fikk til det, selvom jeg egentlig var livredd for alt som hadde puls og hadde panikkanfall inne på et prøverom.

Greide også å smelle pcen min i gulvet i stad, har gjort det mange ganger og det har gått fint. Men ikke i dag nei, nå løsna jo hele greia basically. Så nå er det gaffateip for alle penga. For jeg har veldig ikke råd til ny pc akkurat nå, har søren meg nesten ikke råd til mat engang. Så kjære ungdom der ute som har lyst til å bli ung og ufør. NEI, det er ikke noe man kan leve av. Tro meg. 

Famen på tur

For noen i familien så er det nok litt rart at hu eldste skal gifte seg, merker det veldig godt på noen. Men jeg ble veldig glad for at pappa tok med kjæresten til Camilla på familie ferien i år. Det ble visst nok en litt "splitta" tur, siden forholdene i familien er litt anspente om dagen. Jeg personlig er jo veldig glad på Camilla sine vegne. Men jeg er også en som liker å være nøytral når det er konflikter.

Jeg syntes Kiel turen vår var veldig koselig jeg da, jeg koste meg veldig og fikk slappet av littegranne endelig. Selvom det bare ble to dager med litt fri fra alt så hjalp det veldig føler jeg. Akkurat nå så føler jeg at jeg må tenke litt mer på meg selv fremover, det er jo noe jeg er elendig på men puh. Jeg antar at det at jeg innså at jeg burde jeg gjøre det er et skritt i riktig retning. Spesielt med tanke på at angsten og depresjonen min er så tung om dagen.

Havet er noe av det mest avslappende jeg vet om i hele verden. Det og stå å se på havet er den beste følelsen i hele verden. Når vi skulle komme med forslag til hvor vi skulle dra i år, så sa jeg at det måtte være i Barcelona for der er den mest herligste havna i hele verden. Eller Kiel ferja, for der er det hav. Uansett hvor du går. 

De fleste drar jo på Kiel ferja for å shoppe eller å drikke, jeg drar helst dit for det bildet der. Den følelsen der. 

Svoosj

Altsa de dagene her går så himla fort, men sakte. På samme tid. Det gir sikkert ikke mening i det hele tatt, men jeg gir generelt ikke mening så. Samma det, nå svosjer det til Kiel på lørdagen. Lita familie tur, sjeldent som det er så skjer det også faktisk. Når vi kommer tilbake på mandag så vedder jeg sjela mi på at vi begynner å stresse med bryllups forbedringer før noen av oss rekker å blunke. 

Jeg har ikke noe i mot å stresse om bryllup assa, men jeg har liksom brukt opp kvota mi på stress. Jeg kjenner litt for godt den følelsen av å rett og slett stresse seg i hjel om jeg kan si det. Jeg er heller ikke noe flink til å stoppe når nok er nok heller da, så litt selvforskyldt er det jo. 

Bare en drøy uke etter bryllupet til Camilla så skal jeg på Findings, OG etter alt det tullet på Stavern så skal jeg ikke ha alt for store forhåpninger. For da blir jeg bare dytta inn i en moshpit og får en hjernerystelse til. Neida. Kødda.

Jeg bare, vil slappe av litt snart. Sånn egentlig. Men livet er litt sånn i veien akkurat nå.

 

Lille-storesøster blir stor

Mens jeg var i Larvik så ringte Camilla(storesøstera mi) meg en kveld og lurte på om jeg kunne skrive under på noen ark den 10.August. Jeg syntes ikke det var så rart at jeg skulle skrive under på noe, men det var rart at jeg måtte skrive under på arkene akkurat den 10ende. Så jeg måtte jo spørre hu hva det her var. 

At hu skulle fnise så mye i samme setning som hu sa at hu skulle gifte seg var veldig morsomt, det trur jeg bare er hu som gjør. Hu er nok fryktelig nervøs også da, for å si det sånn. Men jeg ble jo overlykkelig på hennes vegne, for jeg ser virkelig at hun vil det her, og hun er glad. Det er viktigst.

Skal innrømme at det er veldig rart, for hu ble plutselig "stor" nå. Folk som ser oss uten ifra skjønner at vi er søsken, men de har alltid tatt Camilla for å være lillesøstera mi. Men da er det vel kanskje på tide at jeg begynner å kalle hu storesøster nå da. 

Tusen takk Frankrike!

VM 2018 satte virkelig fram rasisime, samhold og hvor mye det betyr i lagsport. 

Jeg selv har i lang tid vært stor fan av Frankrike, men det som imponerer meg aller mest med Frankrike er hva som sitter imellom øra på den gjengen. Jeg ble spesielt glad når rasisme kampanjen starta og hvor stort engasjement de visste. Bare når hele laget stormet ut på banen etter seieren var et faktum, så ser du at hele gjengen er av alle kulturer og så godt samhold

Uhuhhu, nå blir det lenge uten sport for meg.

 

Stavern 2018

Stavernfestivalen ble litt turbulens for min del i år(men hva er vel ikke dette året sier jeg bare). Altsa jeg var jo himla glad for å se vennene mine i Larvik, men gleden var ikke like gjensidig for å si det mildt. Jeg gadd ikke tenke så mye på det der og da, men gøy var det ikke akkurat. Etter et par timer på tirsdagen hvor gutta hadde krangla om hvor jeg skulle sove så fikk jeg endelig en seng å sove i da. 

Allerede på onsdagen begynte vi med vors selvfølgelig, ikke til min store glede akkurat. Men allerede da starta "tllballet", jeg ble etterlatt et sted jeg ikke visste hvor var og når vi skulle hjem dro alle i fra meg. Fikk jo beskjed om at dette var jo helt vanlig. Men på fredag så rant det litt over for meg, først og fremst så var jeg veldig klar på at David Guetta, HAN sku jeg ha med meg.

Han har jeg beundra siden jeg var 10år, minst. Så jeg kom meg helt foran scene, ble skvist foran scena. Allerede en halvtime før konserten var det fullt der. Selvfølgelig ble det jo slåsskamp rett bak der jeg stod også, prøvde å holde meg unna alt det tullet der. Men det fikk jeg jo ikke til, jeg fikk en knyttneve i magen omtrent 15min før start fordi jeg prøvde å få tak i en sikkerhetsvakt

Jeg gikk ikke ut da. heh. 

(Men jeg måtte gå bak siden jeg ble skvist litt for hardt mot gjerdet og svimte av)

Kjærevene som jeg elsker han herrrr, ahhhhhh. 

Vet ikke om jeg er en av de eneste som aldri har vært med på en moshpit før, og forsovet aldri skal være med på en igjen. Jeg endte jo opp med å dra fra Larvik en dag tidligere enn planlagt siden jeg ble rett og slett dumpa ved stavern uten noen som helst måte å komme meg hjem på natt til lørdag. Etter å ha surret med inn i alt for mange "morshpiter", hvor jeg endte opp med både hjernerystelse, forstua fot, jeg mista begge skoa mine og jeg blødde fra ansiktet mitt. 

Der og da var jeg livredd, men det var ikke derfor jeg dro hjem. Det var fordi vennnene mine ikke stilte opp.

OG fordi kroppen min er mørbanka visstnok. 

Angstfulle sommerdager

De siste dagene, har jeg bare gått på veggen på repeat. Jeg har hatt planer her og der, og det har bare blitt for mye til slutt. Så den siste uka var jeg bare takknemlig for at jeg greide å stå opp faktisk. Alt som skjedde ble jo bare et shitshow etter det andre, skal ikke si jeg har følt meg særlig vellykket i det siste. Håper nå bare at Stavern blir like bra som forventa. Men formen min er jo selvfølgelig like ræva som vanlig. Det er jo ingen som har lyst til å være på en festival og unngå folk, det er bare helt tullerusk. 

Vel, hastalavista. Jeg er helt utslitt som vanlig. 

Drikkepress i sommerferien

Stavern festivalen nærmer seg med stormskritt, og dette med alkohol begynner å bli et stort dilemma. De jeg skal være med på festivalen er veldig klar over hvordan forhold jeg har til alkohol og selvfølgelig så har det kommet spørsmål om hvorfor jeg skal på Stavern når jeg ikke skal drikke. For meg er det ganske enkelt, jeg har lyst til å ha kontroll over situasjonen jeg er i, og personene rundt meg. Det tar alltid litt på sparket selvfølgelig, om jeg er med en liten vennegjeng så går det selvfølgelig bra. Da kjenner de til meg og hva jeg vil i sånne situasjoner. Så da kan jeg be de om å passe på meg utover kvelden, som er veldig betryggende og godt. Men når det kommer til store folkemengder som det kommer til å være på Stavern så føler jeg meg utrygg med en gang og da er det også veldig mye drikkepress som jeg faller veldig fort for. 

Og drikkepress er en ting som er fullstendig unødvendig, for det finnes veldig mange unge som fyller 18år og ikke har lyst til å drikke men fortsatt har lyst til å være med fest. Hallo, det er jo helt greit. Men det er veldig vanskelig å kose seg på fest når alle rundt deg er overstadig beruset.

Det er en av grunnene til at jeg har mista mange venner på Hamar, ikke kast bort vennskap på grunn av alkohol!

Merkeligste greia

Jeg er aldri noe oppmerksom når det kommer til klær, sminke og stil(blablabla). Jeg kjøper klær som er behagelige og ser ja, ok ut egentlig. Og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvordan andre syntes jeg ser ut, for det er det siste jeg tenker på. Jeg er veldig komfortabel i min egen kropp men ikke den forstand at jeg syntes jeg er bedre enn andre, Er jeg fornøyd med meg selv så er det nok. 

Men kjærevakrevene, nå om dagen så tusler jeg rundt i noen flipfloper som jeg kjøpte på Kiel-ferja for 2-3år sia eller noe sånt noe. Jeg bruker de bare fordi de er behagelige, de er ikke noe pene. Det skal jeg være helt ærlig om, de er nedslitte og hele pakka. 

Men jeg har lagt merke til i det siste at det er veldig mange som går rundt med sånne, og med sokker i. Heheh, huff. Helt 100% ærlig. Kommer aldri til å forstå meg helt på denne trend greia jeg assa, jeg kommer heller aldri til å bruke hvite ankel sokker i flipflopene mine.

*Jeg tar det på sparket*

I dag så våkna jeg no fryktelig tidlig av minste mann i huset, altsa sønnen til kjæresten til søstera mi (PeHHhhh). Han er bare 2år, så selvfølgelig bråker det litt når han skal komme seg ut av huset kl 07 om morran. Altsa for all del, jeg sto ikke opp da. Dere får ikke tro så godt om meg. Jeg sto vel opp nærmere 10ish. Slengte på meg noen filler av noen klær som var behagelige og stakk ned til Hamar en tur. Og TADAA, her er jeg. Jeg har fullstendig glemt hva jeg skulle her men jeg har ihvertfall fått kjøpt meg frokost. 

Fortsatt rimelig morragretten også, slengte på litt leppomade før jeg dro i dag men det viste seg jo at det var jo like rød som tyttebær og folkens. Jeg kan ikke bruke sminke, for jeg begynner å gråte med en gang jeg ser en søt valp eller en fin Porsche. Så en fin Porsche i går, den var veldig fiiiiiiiin....

Jajja, ha en fin Tirsdag folkens...hold øyene oppe for fine Porscher

Vanlig Mandagskveld

Nå har jeg akkurat tatt et litt for langt bad.10 hele minutter faktisk, irriterer meg litt hvor kjapp jeg skal være på badet avogtil. Men samtidig så blir jeg veldig glad i meg selv når strømregninga kommer....Jeg brukte kanskje 45kr på en sjokolade før i dag, så den trekkes fra stoltheten min. Så ja, også trening da. Gjorde faktisk det i dag også. Selvom jeg var så morgengretten at jeg faktisk gikk meg selv på nervene. Men jeg kom meg frem uten noe mega, nervøst utbrudd. Trente faktisk i 1,5t i dag til tross for at humøret og motivasjonen ikke var med meg i dag. Så trur det var sånn jeg endte opp med sjokoladen min. 

Jeg drar til Larvik på enten lørdag eller søndag som kommer og jeg gruer meg egentlig litt. Altsa Stavern er jo ikke før den 12.Juli men jeg drar i helga så jeg kan tilbringe litt tid med det supredupre menneske jeg har som bestevenn. Jeg gleder meg jo som en liten unge til å se han, men jeg vet at han har veldig mange venner. Det der er alltid skummelt, men det her har jeg gleda meg til så lenge, så nå kan denna derre angsten bare gå vekk.

(dæven, fikk posta et innlegg før midnatt jo)

🌈du fine,fine pride måned

Nå er den fineste måneden i året så&si over, den fine måned som er full av kjærlighet, glede og vakre mennesker. Jeg personlig syntes vi kan fylle gatene med regnbue farger og kjærlighet året rundt for det er noe av det beste verden har å by på. Jeg fikk jo ikke blitt med på paraden i går og det var utrolig kjipt men det hadde nok tatt knekken på meg om jeg hadde dratt, og jeg koste meg hjemme så egentlig så tapte jeg ingenting på det. 

(bortsett fra pengene jeg brukte på pizzan jeg bestilte, eheheh)

Menmen, jeg var jo i Oslo på fredag og fikk en liten smak av Pride da, og gurimalla som jeg koste meg. Både i parken og utafor, Oslo's gater er herlige i slutten av Juni, AaaaAaA

Neste år så satser jeg nok alle penga og hela helsa(huff) på Pride. For det gjorde vondt inni det bifil'e - hjertet mitt når jeg ikke fikk være med i paraden i går altsa. Det vanlige hjertet mitt var nok stolt over at jeg tok hensyn til helsa mi, heheh. 

oslO

Etter litt hit og dit så er jeg endelig fremme i storbyen, jeg gjør veldig sjeldent ting enkelt for meg selv assa. I dag greide jeg både å forsove meg og ta feil tog, men etter litt venting( og bruk av tålmodighet jeg ikke hadde ) så kom jeg fram til slutt.

Jeg blir like overraska hver gang jeg kommer hit å ser hvor mye folk det er her, jeg blir helt satt ut av så store folkemengder. Går seg heldigvis til etterhvert. Akkurat nå har jeg slått meg ned på Aker brygge for å hive i meg litt kaffe før jeg skal møte noen venner. Så drar jeg hjem igjen mot kveldinga, satser på at jeg ikke blir så sliten i dag. Men merker allerede nå at hodet mitt ikke helt liker det her, så jeg får nok ta det litt rolig.

❤❤

Ha en fin Fredag folkens

oppdagelsesferd

Både jeg og katta har vært på oppdagelsesferd i dag, hver for oss visst nok. Jeg har egentlig ikke så mye å gjøre på Torsdager så jeg planlegger alltid at jeg skal ta en tur på biblioteket, jeg elsker å være der så jeg skjønner egentlig ikke hvor jeg er der så sjeldent. Men anyways, jeg dro dit i dag. Koste meg kjempe masse. Etter det så bare små tusla jeg hjem igjen, gikk igjennom byen også en evighet siden jeg har gjort. Byen på Hamar er jo ikke akkurat mye å skryte av, men jeg syntes den er søt på sin egen lille måte jeg da. 

Egentlig så hadde jeg en del å gjøre i dag siden jeg skal på en liten dagstur til Oslo i morra og jeg er veldig ikke klar. Det er veldig typisk meg å vente til siste liten med sånn her, jeg føler alltid at jeg har alt for god tid. Til det bar er et kvarter igjen da. Jeg skulle jo egentlig være med på hele Pride helga men jeg fant ut at verken pengene eller kreftene strekker til akkurat nå, så da ble det bare en dag. Det er vel greit siden jeg har planlagt en del annet i sommer som jeg trenger begge deler til. 

Tunge dager, kommer og går

De siste to dagene har vært ganske tunge på en rar måte. Hodet mitt har krangla mye med seg selv og jeg kjenner at jeg begynner å bli litt små gal av å være alene men på samme tid så er jeg sykt paranoid. Siden hodet stadig vekk sier at verden er skummel, bli hjemme. Jeg har på en måte lagd et bilde av at den store fine byen jeg bodde i før, er full av skumle folk som kommer til å skade meg. Men jeg vet jo at det ikke kommer til å skje. 

Men nå er jo jeg et stabeist og det her stopper meg sjeldent, men på de verste dagene så greier jeg ikke gå ut av huset. Det skal jeg ikke ljuge om. Men jeg prøver alltid å være blant folk i minst 1time hver dag, sånn at jeg ikke lukker meg helt inne og det har funka veldig bra for meg hittil. 

:)))

Huh

Den dagen her ble litt kaotisk den. Altsa snakk om sola ( ja, det er veldig varmt i dag ). Siden jeg skrev et skryte innlegg om Magda i går å var så fornøyd med å ha en liten firbeint i huset og blablabla. Dere kan jo bare ta å gjette hvem som var borte når jeg våkna i dag tidlig, altsa den katta der har aldri vært ute i sitt liv. Så jeg regner med at hu er på stua når jeg våkner, men neida. Når jeg stod opp i dag så stod inngangs døra på vidt gap og ingen Magda å se. 

Altsa jeg fikk panikk etter hvert assa, for det er jo ikke min katt. Også hallo, hvem mister en katt?...jo, jeg gjør det

Etterhvert så måtte jeg inn til Hamar så Katteproblemet måtte jeg overlevere til overetasjen. Så rakk jeg ikke bussen dit og jeg orker ikke sitte på en bussholdeplass å vente i en halvtime så jeg begynte å gå ned mot neste busstopp osv. Når jeg hadde kommet meg omtrent halve veien, så kom jeg på at, jeg har glemt piller jeg. Jeg hadde jo blitt så opphengt i den katta jeg, så alt annet hadde jeg bare *svosj* til bakhue. Så da var det bare å snu å gå tilbake, det var jo veldig fint med tanke på hvor varmt det var i dag også. 

For når det er for varmt ute så tåler ikke hodet mitt det, etter alle hjerneoperasjonene mine så har hodeskallen min blitt så tynn at hjernen min blir rett og slett for varm. Så på de dagene her så må jeg passe på at jeg ikke er så mye ute for da besvimer jeg som regel. 

Så akkurat nå bytter jeg på litt, en halvtime inne og tjue minutter ute for å lete etter Magda. Enkelt skal det ikke være!

Hu firbeinte

Nå er ikke hu er min da, men jeg passer på hu for en liten stund. Vet ikke hvor lenge det blir enda, men jeg har blitt glad i hu lille raringen her jeg assa. Jeg har alltid vært glad i dyr, spesielt hunder og katter. Vi hadde 3 katter i løpet av barndommen min og en hund som pappa fortsatt har. Jeg bare elsker å ha en liten fluffy, kosete og snakkesalig firbeint liten skapning rundt meg for da føler jeg at jeg ikke er så ensom. Og jeg føler meg litt tryggere. 

Katter er jo alltid noe for seg sjæl, de er alltid litt rare og spesielle på sin egen måte. Hu her heter Magda( Det var ikke jeg som ga hu navnet, just sayin). Hu er ikke helt i form om dagen, men hu er så skjønn og ikke minst oppmerksomhetsjuk. Altsa med en gang jeg står opp om morran, så står hu å mjauer til jeg gir hu en klem. Jeg bare...

Takk katter og hunder for at dere eksisterer. 

Jajja

I dag har jeg endelig fått gjort noe fornuftig, pfft. Sorry, jeg lo nesten høyt når jeg skrev det der. Den dagen her starta selvfølgelig altfor tidlig, assa jeg dro på trening litt før 11. Når jeg var ferdig på trening så tenkte jeg at jeg skulle dra bort på storsenteret på Hamar, CC. For å handle mat, endte jo selvfølgelig opp med at jeg handla litt annet tullball også da menne. Sånt skjer, heh. Men når jeg da skulle hjem til Ottestad, så ble det littegrane vanskelig det her. For da måtte jeg dra med meg treningsbaggen min, to poser med mat og to poser med annet tull jeg hadde kjøpt. Det går jo greit å ha med seg på buss, men å gå hjem fra bussen med bagasje tar omtrent 20min. OG i tillegg til alt det tullet der så var jeg så fryktelig svimmel. 

På toppen av min lille mandags - kransekake, så fikk jeg ikke med meg dagens fotballkamp heller :((((

Dagens opptur var at jeg greide alle målene på "mandags - lista mi" 

Håper din dag var litt mer spennende enn min, hihihhi

5 timer og en etterlengtet mandag

I natt så ble det vel litt under 5 timer med søvn, men kjære-vakre-vene . Jeg klager ikke, jeg pleier å sove 3-4 timer jeg så. Hadde vært greit å fått de timene med søvn inn på morgenkvisten men, har en tendens til å bli fryktelig sliten før jeg drar på trening. Stopper ikke meg det meg for det assa, kan hende det blir en halvtime mindre med trening men det får bare gå. Avogtil får jeg bare prøve å sette helsa mi først.

Jeg trenger virkelig å dra på trening i dag kjenner jeg, har vært rastløs i flere dager nå. Jeg har vært å jogga en tur i ny og ne, men jeg har nok energi til å stå å slå på en elefant i 3 timer for å så løpe en maraton. Er nesten så jeg ikke kødder heller ughh

(Her har du et random bilde av meg som drikker kaffe på starbucks i Danmark)

 

 

Ådæven

Næmen, harru sett. Der var klokka godt over midnatt og jeg er fortsatt lysvåken. Hvem hadde trodd det. I dag tenkte jeg at jeg skulle være littegranne smart å legge meg litt tidlig siden jeg skal opp tidlig for å dra på trening i morra. Det endte opp med at jeg har ligget her i 2 timer og stirra på den utrolig stygge veggen på soverommet mitt. Jeg ga opp når jeg tenkte for meg selv at "jeg kan jo telle sauer". Da gikk jeg å henta pcen, boka og øreproppene mine og tenkte at jeg like godt kunne jobbe litt. Jeg har nemlig fryktelig mye press fra ja, alle som eksisterer, om at jeg må skaffe meg jobb og et liv og sånne greier. Men hallo, tenk hvis jeg er veldig fornøyd med å ikke ha et liv å sånn?

Hah, kødda

Trur jeg

Sett pris på nattesøvnen deres folkens!

Søndager

Søndagene mine går ALLTID til noe sports relatert, spesielt i disse VM tider. Jeg var aldri noe fan av fotball, men pappa tok meg alltid med på kamper når jeg var liten og jeg endte opp med å dra på noen når jeg ble eldre også. 

Jeg ser ikke så mye på fotball på vinteren, men om jeg gjør det så er det La Liga jeg ser på. Jeg venter med fotballen til ishockey sesongen er ferdig, så da passer det utmerket med VM. Liker å følge med på spillerne fra Barcelona å se hvordan de er til sesongen starter igjen der også.

I dag så var det England mot Panama, det måtte jeg bare få med meg siden jeg vet at Panama aldri har scora i et verdensmesterskap før. Men det gjorde de i dag, det er alltid kjempe gøy å få med seg sånne kamper som ikke blir glemt med det første. Jeg tviler på at denne blir det. For det var kjempe spennende under hele kampen, selv med tanke på resultatet(6-1, til England). 

Frokost

Jeg har samme rutina, hver dag, hele uka. Det er å stå opp, jogge/gå tur og spise frokost. Jeg er har blitt sykelig opptatt av hva jeg spiser, når jeg spiser og hvor mye jeg spiser til frokost. Noe som ofte ender opp i at jeg ikke spiser noe resten av dagen, og jeg spiser ikke så veldig mye til frokost heller. Så jeg syntes mentaliteten min rundt det her er veldig rart. Avogtil føler jeg også at jeg rett og slett ikke har til å spise,  men det er jo bare tullball. Jeg har jo alt for mye tid på henda mine om dagen. Men nå er jo jeg veldig flink til å ljuge til meg selv da, heheheh. 

5 snåle ting om meg

1♦

alle som prater med meg i mer en 5min skjønner ganske fort at jeg er ganske glad i hockey. Jeg elsker å se på hockey, jeg elsker å spille hockey og jeg elsker hockey. Husker ikke når jeg var på min første kamp, men jeg har vært helt avhengig siden. Når Storhamar spilte sin avgjørende kamp mot Lillehammer så tok jeg perm fra skolen for å dra å se på kampen. For man kødder ikke med meg hockey assa, da skal jeg ha med meg alt det er av kamper. 

2♦

Jeg hater alkohol, før jeg begynte på FHS så drakk jeg som en svamp. Men det førte også til at jeg fikk blackout hele tia og kondisen min ble mye verre. Jeg har aldri likt å drikke så mye at jeg blir full, men jeg har alltid gjort det. Jeg syntes ikke at alkohol smaker noe godt og man får som regel bare en dårlig hangover ut av det. Jeg har ikke noe imot å ta en øl på byen liksom, men hvis det plutselig er litt drikkepress der så blir jeg veldig lett påvirka. 

3♦

Jeg er elendig på å leve "voksenlivet" . Jeg er elendig på å handle inn mat når jeg trenger det, da bruker jeg som regel mer penger på klær og annet som jeg ikke trenger. Jeg kan gjerne gå 3-4 dager uten å spise i det hele tatt bare fordi jeg har vært dum med pengebruken min. OG regninger, det er jeg ikke noe flink på. De ligger som regel til "pynt" i et par uker før jeg faktisk betaler de. Åhuff, vet ikke engang hva slags andre ting jeg egentlig burde gjøre, som jeg ikke gjør fra før av. Så hvis noen vet om et voksen-liv-kurs, så send meg gjerne en melding.

4♦

Jeg hater å ta bilder av meg selv, jeg er ikke no særlig til selfie person. Jeg har en tendens til å gjemme meg hvis det kommer noen å skal ta bilder av meg også. Jeg hater egentlig det med meg selv fordi jeg har lyst til å bli noe innen fotograf yrke og da må man som regel bruke seg selv i bilder også. Men jeg har et utrolig dårlig selvbilde, så det må bare jobbes med.

5♦

Jeg er en litt splitta person avogtil, sånn fra dag til dag så forstår jeg ikke helt hvordan jeg selv funker. For den ene dagen setter jeg alle foran meg selv og gir fullt faen i meg selv, rett og slett. Den neste dagen så gir jeg rett og slett faen i alt og alle. Da er det bare fullt kjør med absolutt alt for da tenker jeg ikke på hva andre tenker i det hele tatt.

Dagen gikk fort

I dag så skulle jeg slappe av, men sånn blir det sjeldent. Jeg blir rastløs etter omtrent 5 minutter, så ligge på soffan er veldig sjeldent et alternativ for meg. Jeg må alltid opp å gå rundt i huset, gå en tur, vaske, dra på treningssenteret eller ta en liten dans på stua(i håp om at ingen ser det). I dag så ble vasking/dansing løsningen min, Jeg har egentlig alltid vært litt glad i å vaske, så det hender seg at jeg tar husvasken både 3 og 4 ganger i uke. Kan hende det er litt fordi det trengs også da.

Nå har jeg akkurat slengt meg ned på soffan og skrudd på tv'en. Jeg vet at det er sikkert under en time til at leiligheta ser ut som et bomba horehus igjen, så jeg får bare nyte det nå.